Stortsett så finner dere meg der! http://odnorway.blogg.no/  ♥♥

//meg

RIP Iken Zeta Simones ♥

I dag har vært en tung dag og det skjønner man kanskje ut ifra overskriften. Det høres da dumt ut å blogge, men det er faktisk en fin måte å få ut alle tankene sine på. Jeg strever med å prate med folk om det og trenkte litt tid for å ikke bryte sammen vær gang jeg nevnte navnet hennes. 

I dag mistet jeg min bestevenn og en jeg elsket høyt. Hunden min Zeta har alltid vært en sentral del av livet mitt og hun vil alltid være det. Vi har lenge skjønt at det var noe i veien med vår lille gullklump. Hun spiste ikke, ble veldig tynn og skalv. Jeg tenker alltid på hva som er det værste som kan skje, men ikke i dag. I dag var hun en tur til til dyrlegen og kom alldri hjem. Jeg var på skolen og fikk det fortalt over telefon noe som ikke var planlagt. Jeg er egentlig en ganske strek person og liker ikke å gråte i offentlighet. Tårene bare presset på bak øyelokket og når man får slike ufatterlige nyheter blir man knust..Det ble hvertfall jeg! Jeg ble på skolen fordi jeg visste at det å komme hjem og ikke møte den loggrene halen til verdens beste hun ville være mye verre enn å prøve å tenke igjennom det. 

Det ble veldig sterkt for meg å komme hjem og ikke møte Zeta i døråpningen. Istede møtte jeg en tom og kald gang hvor det meste av hennes saker var borte. Tårene rant nedover kinnet i det jeg så halsbåndet med den røde sløyfen ligge på skohyllen. Min lille vennn var virkerlig borte!

Jeg har alltid vært veldig nær Zeta og vi har på en måte hatt ett spessielt forhold. Hun er nemmlig den snilleste og mest tolmodige hunden jeg noen gang har møtt. Hun lot meg og søsteren min gjøre hva vi ville med henne omtrent. Hun har alltid fått all vår oppmerksomhet hjemme og jeg var bare så utroligt glad i henne. Minner for livet har denne hunden gitt meg og det er noe jeg aldri kommer gil å gi slipp på. Det har altid vært oss to og det kommer det alltid til å være! Det å nå sitte her med tårer i øynene og en følelse av tommhet er helt grusomt. Jeg har alldri opplevd å miste noen før og jeg strever veldig med å vite hva man egentlig skal gjøre. 

Det å ta en avgjørelse som handler om liv og død er noe jeg alldri kunne klart å håndtere. Jeg hadde sansynligvis blitt egoistisk og tenkt feil. Det å tenke på hva Zeta ville ha minst vondt av er noe jeg har tenkt på i flere dager. For henne å leve mer med all den sykdommen hun hadde i kroppen så ville det vært forferlig. Hun hadde kreft tre steder i kroppen og var gammel. Hun har levd ett godt liv sammen med folk som var glad i henne. Hele familien er i dag veldig lei seg og spessielt vi som har bodd under samme tak som henne.  Sorgen er stor og det vill nok ta tid til å vende seg til en tom gang og en stor klump i halsen.

Lørdagkveldene vi har hatt sammen foran både tv og pc er noe jeg aldri glemmer. De beroligende snorkingen din er nok noe av det jeg savner mest etter hverdagen sammen med bamsen min.

Alltid like glad når folk kom på besøk!

Noe jeg har holdt på med gjennom hele hennes levetid er å ta bilder. På min gammle pc er det ca femhundre bilder av henne. Jeg kan sitte å bla opp bilder fra skogsturer,blåbærturer, hytteturer og fotografering fra hagen. Jeg har sittet og sett igjennom disse bildene en god stund nå og får frem smilet når jeg ser bilder fra gode minner. 

Modellen♥

Savn!

Julaften med deg!

Oss to♥

Dere to ♥

Vårt sisste eventyr sammen i går ♥

Jeg elsker deg vennen og det kommer jeg alltid til å gjøre. Håper du sover godt! 

- Mari ♥